DOKUMENTAR : Øien - tiden på Bjørnøya 1930 - 1933


1 | 2 | 3 | 4 | 5 | SIDE 6 | 7
Bjørnøya - Bok av Czeslaw Centkiewitcz / historie fra Bjørnøya(4)

 

Her er et utdrag oversatt fra side 28-29 i boka til Czeslaw Centkiewitcz (oversatt av Witold Pokraka):

 

"...stå på skipet som går til Tromsø. Vi hadde advart tjenestefolk, men det var tydelig at de hadde misforstått oss. Man hadde ikke vekkett oss på tid. Vi løp hurtigt til kysten i det siste øyeblikket og nådde vårt skip mens det allerede gikk av brygga.
Innen aftenen anløper vi Tromsø. Jeg blir svermerisk når jeg titter på havnen der mange skipe har begynt deres fjerne ekspedisjoner til polaregnene. Man har dog ikke tid til å sitte og gruble. Vi løper hurtigst muligt til et postkontor for å hente en haug av breve og nyheter fra fedrelandet.

Etter å ha funnet oppholdsstedet setter vi oss straks i forbindelse med direktøren av Værvarslingen på Nord Norge. Direktør Thrane er en ung mann på omkring tretti
år. Bevegelserne hans er måteholdne. Han taler lavt. Han hilser oss meget vennlig og opplyser oss at et lite hus på Bjørnøya nesten er ferdig, i dag skal man pynte vinduene.

Værvarslingen hadde i dette året fått tildelt et beløpp for å kunne istandsette og møblere værelsene for medlemmene av ekspedisjonen vår. Det viser seg at senger og materasser er der ennå. Vi hadde ikke drømt om å kunne bo i en sånn luksus.

Direktøren lover å sette seg ved hjelp av radioen i forbindelse med øya for å spørre om man savner noe. Vi fikk vite ved denne anledning at vi ville ha kammerater på
Bjørnøya. Der er Fritz Øien, radiovaktlederen som har stor erfaring i polaregnene.
Han har tilbragt tre vintere på Grønland og to vintere på øya Jan Mayen.

Der er Øiens hustru med et barn som er fjorten måneder gammel.

Der er Ewald Øien, Fritz's bror og hjelperen hans. Han har erfaring av to år opphold på Svalbard.

Der er også Sverre Andersen som både er Fritz's annen hjelper og kokk.

Direktør Thrane spør oss om  vi har noe imot at der er en kvinne på øya. Vi svarer at vi selvsagt ikke har forbehold  mot at Fru Øien oppholder seg  på øya. Ved å avslutte samtalen med oss meddeler direktøren at vi kan anbringe atmoradiografen i Polarlysets Observatorium i Tromsø.

Han anbefaler oss at sette oss personlig i forbindelse med observatoriets direktør, dr. Harang, vedrørende denne saken.

Jeg kunne lenge ikke falle i søvn denne natten. Jeg tenkte på allting  jeg  hadde opplevet og på hva der vankede i framtiden.
Vi våkner tidlig om morgenen da kammeratene våre skal ankomme  fra Narvik.

Vi går til havnen - vi ser skipet i det fjerne. Vi ser kammeratenes ansikter le. Reisen har vært ypperlig, men de stanset toogåtti ganger. Det lille skipet overførteog hentet postforsendelser innenfor fjordene.

 

 (min kommentar: de to siste siste setningene kan tyde på at de har reist til Tromsø med Hurtigruta?)

 
En time etter skipets ankomst begynner vi å sette tingene på landet.
I Polarlysets Observatorium har vi fått et skur, men skurets tilstand er så dårlig at man
må gjenoppbygge det. Tre og papp er allerede blitt bestilt. Pakker med apparetene  som skal bli i Tromsø, tar vi først ut av skipet. Arbeidet er i full gang. Havnarbeidere har fått vite hva som vårt reisemål er. De viser oss velvilje og ærligaktelse.

Tollembetsmenn er mye artige. Alle forsøker å hjelpe oss med allting. Siedlecki setter grammofonnen i gang. Når musikken gir lyd, er arbeidet avsluttet med det samme.

Kister med apparatene tar vi..."
 


Bjørnøya - Bok av Stanisław Siedlecki (oversatt utdrag med bilder)
 
"Hjemmet ved nordpolen"
Denne boka om den polske deltagelse i Det Internationale Geofysiske år på Svalbard 1957 - 58 er tatt med her fordi den også omtaler ekspedisjonen til Bjørnøya i 1932.

Stanisław Siedlecki kom første gang til Bjørnøya i 1932 som forsker i regi av Polens bidrag til Det Internasjonale geofysiske år. Min far,  Fritz Øien, var da stasjonssjef for Det norske meterologiske insitutt på øya. Dette ble starten på et livslangt vennskap mellom Stanizlav og min far.
 
Senere deltok han i 1957 - 58 i en polsk ekspedisjon til Svalbard i forbindelse med Det Internasjonale Geofysiske År.
 
Stanisław Siedlecki skrev flere bøker, og denne som heter "Dom pod Biegunem" - eller "Hjemmet ved nordpolen", har 25 sider tekst og 145 bilder fra den ekspedisjonen.
Jeg har valgt å ta med et utvalg av bilder som er lagt inn på slutten av teksten.

Dersom noen leter etter bilder av Lars Fasting så finnes også han her.

Witold Pokraka har vært så snill å oversette for meg - mange takk Witold!
 
  
(Selve den polske teksten er nok skrevet i en noe gammel "språkdrakt", og Witold er selvlært i norsk. Jeg synes han har gjort en svært god jobb og har ikke tatt meg tid til å oppdatere språket.)
 

Bjørnøya - Bok av Stanislaw Siedlecki (oversatt utdrag)

 Oppdatert des. 2011

"Svalbards polarørkener". 

Denne boka av Stanisław Siedlecki er skrevet i 1935 og omhandler en polsk ekspedisjon til Bjørnøya i Polaråret 1932/1933.
Det var her han traff min far og utviklet et livslangt vennskap med.
I Polaråret 1957/1958 var det derfor naturlig at min far bisto den polske ekspdisjonen til Svalbard som best han kunne.
Det er forøvrig litt pussig at tittelen på boka er "Svalbards polarørkener" når dette dreier seg om Bjørnøya i allt vesentlig.
 
Witold Pokraka har vært så snill å oversette for meg - mange takk Witold!
 

Bjørnøya - En artikkel fra Norsk Polarinstitutt

 

Dette er en kopi av en artikkel på hjemmesiden til Norsk Polarinstitutt i februar 2015.

 


Bjørnøya - Fotomontasje fra utstilling_jpg
Dette er et jpg-format av samme som Pdf-formatet under.
 
I desember 2011 sto det en fotoutstilling utfor Kulturhuset i Tromsø i forbindelse med Nansen/Amundsen-året. Der fant jeg bildet til venstre (PDF-fil) som viser mine foreldre og min bror, samt onkel Ewald helt ute til høyre. Mannen helt til venstre vet jeg ikke hvem er.


Bildet er gjengitt med tillatelse fra

Fotoarkivar Ann Kristin Balto
Norsk Polarinstitutt
Framsenteret
9296 Tromsø

Mange takk for denne tillatelsen



1 | 2 | 3 | 4 | 5 | SIDE 6 | 7

<< Tilbake
Besøksstatistikk