Bjørnøya - Bok av Czeslaw Centkiewitcz / historie fra Bjørnøya(4)
Her er et utdrag oversatt fra side 28-29 i boka til Czeslaw Centkiewitcz (oversatt av Witold Pokraka): "...stå på skipet som går til Tromsø. Vi hadde advart tjenestefolk, men det var tydelig at de hadde misforstått oss. Man hadde ikke vekkett oss på tid. Vi løp hurtigt til kysten i det siste øyeblikket og nådde vårt skip mens det allerede gikk av brygga. Innen aftenen anløper vi Tromsø. Jeg blir svermerisk når jeg titter på havnen der mange skipe har begynt deres fjerne ekspedisjoner til polaregnene. Man har dog ikke tid til å sitte og gruble. Vi løper hurtigst muligt til et postkontor for å hente en haug av breve og nyheter fra fedrelandet. Etter å ha funnet oppholdsstedet setter vi oss straks i forbindelse med direktøren av Værvarslingen på Nord Norge. Direktør Thrane er en ung mann på omkring tretti år. Bevegelserne hans er måteholdne. Han taler lavt. Han hilser oss meget vennlig og opplyser oss at et lite hus på Bjørnøya nesten er ferdig, i dag skal man pynte vinduene. Værvarslingen hadde i dette året fått tildelt et beløpp for å kunne istandsette og møblere værelsene for medlemmene av ekspedisjonen vår. Det viser seg at senger og materasser er der ennå. Vi hadde ikke drømt om å kunne bo i en sånn luksus. Direktøren lover å sette seg ved hjelp av radioen i forbindelse med øya for å spørre om man savner noe. Vi fikk vite ved denne anledning at vi ville ha kammerater på Bjørnøya. Der er Fritz Øien, radiovaktlederen som har stor erfaring i polaregnene. Han har tilbragt tre vintere på Grønland og to vintere på øya Jan Mayen. Der er Øiens hustru med et barn som er fjorten måneder gammel. Der er Ewald Øien, Fritz's bror og hjelperen hans. Han har erfaring av to år opphold på Svalbard. Der er også Sverre Andersen som både er Fritz's annen hjelper og kokk. Direktør Thrane spør oss om vi har noe imot at der er en kvinne på øya. Vi svarer at vi selvsagt ikke har forbehold mot at Fru Øien oppholder seg på øya. Ved å avslutte samtalen med oss meddeler direktøren at vi kan anbringe atmoradiografen i Polarlysets Observatorium i Tromsø. Han anbefaler oss at sette oss personlig i forbindelse med observatoriets direktør, dr. Harang, vedrørende denne saken. Jeg kunne lenge ikke falle i søvn denne natten. Jeg tenkte på allting jeg hadde opplevet og på hva der vankede i framtiden. Vi våkner tidlig om morgenen da kammeratene våre skal ankomme fra Narvik. Vi går til havnen - vi ser skipet i det fjerne. Vi ser kammeratenes ansikter le. Reisen har vært ypperlig, men de stanset toogåtti ganger. Det lille skipet overførteog hentet postforsendelser innenfor fjordene. (min kommentar: de to siste siste setningene kan tyde på at de har reist til Tromsø med Hurtigruta?) En time etter skipets ankomst begynner vi å sette tingene på landet. I Polarlysets Observatorium har vi fått et skur, men skurets tilstand er så dårlig at man må gjenoppbygge det. Tre og papp er allerede blitt bestilt. Pakker med apparetene som skal bli i Tromsø, tar vi først ut av skipet. Arbeidet er i full gang. Havnarbeidere har fått vite hva som vårt reisemål er. De viser oss velvilje og ærligaktelse. Tollembetsmenn er mye artige. Alle forsøker å hjelpe oss med allting. Siedlecki setter grammofonnen i gang. Når musikken gir lyd, er arbeidet avsluttet med det samme. Kister med apparatene tar vi..."
|