DOKUMENTAR : Øien - tiden på Bjørnøya 1930 - 1933


1 | 2 | 3 | 4 | SIDE 5 | 6
Bjørnøya - På tokt med M/S Isfjell av Tromsø

  

Denne boka "På fangst i farlig farvann"  av C.J Centkiewicz er en historie fra Polaråret 1932/33 der M/S "Isfjell" av Tromsø ble benyttet. Boka er oversatt til norsk i 1954 og har på omslagets bakside et forord skrevet av min far Fritz Øien.

I boka omtales både min far og den kjente Gnadi Olonkin. 

 

At en kopi av denne boka i det hele tatt kom meg i hende er en historie i seg selv;

Over årsskiftet 2019 ble jeg kontaktet av Agata Lubowicka fra den Skandinaviske avd. ved universitetet i Gdansk, Polen. Hun skulle begynne på en avhandling om hvordan de Polsk-Norske relasjoner oppstod i de polare områder. Min far hadde vært en sentral person spesielt på Bjørnøya, men også som ved bistand til Polske ekspedisjoiner til Bjørnøya og senere Svalbard.

Agata ønsket å møte meg i forbindelse med et ukelangt møte på universitetet her i Tromsø i mars for å se om jeg hadde noe å bidra med.

I mars var hun så på besøk hjemme hos meg og fant mye materiale som jeg hadde tatt vare på etter min far. 

En av dagene her i Tromsø var hun innom en antikvarbokhandel i Sjøgata der hun helt tilfeldig kom over denne boka og sendte meg en kopi.

Bokas norske tittel er "På fangst i farlig farvann" og kom ut i 1938 med originaltittelen var "Biala foka", eller "Den hvite sel".

 

Mange takk til Agata Lubowicka

 

  


Bjørnøya - Bok av Czeslaw Centkiewitcz / historie fra Bjørnøya (1)

 

Polakken Czeslaw Centkiewitcz var på Bjørnøya vinteren 1932/33, og i 1934 utga han på polsk boka "Øya  av tåke og vind" om opplevelsene der. Jeg har imidlertid aldri forstått hva som sto i boka.

I februar 2006 ble jeg uventet kontaktet av en polakk - Witold Pokraka med forespørsel om jeg kjente til Czeslaw Centkiewitcz . (Jeg mener  ha truffet han på slutten av 1950-tallet/ begynnelsen av 1960-tallet hjemme hos min far.)

Witold hevder å ha lært seg norsk og nynorsk via Internett (!), og nedenfor har jeg lagt ut utdrag fra denne boka som Witold har vært så snill å oversette for meg - mange takk Witold!

 


Bjørnøya - Bok av Czeslaw Centkiewitcz / historie fra Bjørnøya (2)

 

Her er et utdrag oversatt fra side 40 i boka til Czeslaw Centkiewitcz (oversatt av Witold Pokraka):

 

"...gjør et bedrøvende inntrykk. Vi lot den lille vognen på skinnene,og gikk i retningen av to større huse som så betre ut og stoi en avstand av tretten metersfra hverandre. Vi vedder og forsøker å gjette hvor oppholdsstedet vårt vil være.

Dette spørsmålet er lettå besvare ettersom vi innser radiostasjonens antenner ved ett av husene. Det mindre huset som står i nærheten vil altså værelyet vårt igjennom tretten måneder.

Vi nærmer oss radiostasjonen. Radiostasjonens lederen, Fritz Øien,imøtekommer oss.

Han ser ut liksom en spøkelse: han har hule øyne, ansiktet hans er dødblek. For et øyeblikk siden gikk han til sengs etter han hadde arbeidd uten avbrudd otteogførti timer.
Han innbyr oss til huset sitt. Han framstiller kona si Margareth, den lille sønn
Bjørn, broderen sin Ewald og Sverre Andersen.

Ved denne leiligheten lærer vi også å kjenne pattedyrene på øya: en hund og en hest.
Deretter går vi til vårt hus. Møblene gjør inntrykk på oss: der er bord, lenestoler, skrivebord og linoleum på golvet. I et værelse finnes det en ildfast
kasse med en nøkkel i låsen. Kassen inneholder bunker av banknotene av selskapet Bjørnøya AS. På bordene ligger papirer, handelsbrev, blader og fotografier. Et gammelt ur som ikke virker, henger på veggen. Det viser seg, at etter innførslen av engelsk og tysk kull var blitt avbrutt, ble det opprettet et aksjesselskap Bjørnøya AS på øya. Staten eiet en stor andel.

Selskapet begynte å utvinne det stedlige kulllaget. Til 1925 arbeidde et par hundre gruvearbeidere på øya om sommeren, men etter krigen svarte det seg ikke mer å utvinne dårlig steinkull. For å gjøre tingene verre, brøt en brann ut i gruva.

Selskapet gikk plutselig bankerott. ............"

 


Bjørnøya - Bok av Czeslaw Centkiewitcz / historie fra Bjørnøya (3)

 

Her er et utdrag oversatt fra side 51 i boka til Czeslaw Centkiewitcz (oversatt av Witold Pokraka):

 

......."Den 11 august medbragte sjømenn fra skipet Sverre den sidste vognen med koks til lagerhuset vårt.

Om aftenen ble vi alle innbydd til radiovaktlederens (Fritz Øiens) fødselsdag. Han var blitt toogtretti år gammel. Denne dagen holdt vi opp med å arbeide tidligere, det vil si, klokken toogtjue. Vi kledde oss rask, men hårklippemaskinene ble flittig brukt. Hva skal vi forære ham med? Vi visste ikke hva skikk gjaldt hos nordmennene ved slik leilighet. Dessuten var somme kister ikke åpnet ennå.
Vanskeligheten ble oppløst etter vi hadde tænkt på sigaretter og sprit. Det var en god ide - sjømenn røker mye og drikker like mye, men de drikker seg ikke full.
Vi kommer alle sammen inn på radiostasjonen. Man hører støy og latter. Det betyr at andre gjester er kommet for lenge siden. Dette er et stort værelse med tre vinduer. På sideveggen finnes der tavler med amperometere og voltometere. Under disse tavlene er der maskiner av sendestasjonen på golvet. Ovenfor døra er der to sendere. Den ene arbeider på bølgelengden av firehundre meter..."

 

Kommentarer fra Witold:

 
Centkiewicz tok en feil. I året 1932 fylte faren din treogtretti år. Han var fødd den 9 august 1899. Det betyr dog ikke at yndlingsskriveren min løy. Somme enkeltheter glemmer man.

 


Bjørnøya - Bok av Czeslaw Centkiewitcz / historie fra Bjørnøya(4)

 

Her er et utdrag oversatt fra side 28-29 i boka til Czeslaw Centkiewitcz (oversatt av Witold Pokraka):

 

"...stå på skipet som går til Tromsø. Vi hadde advart tjenestefolk, men det var tydelig at de hadde misforstått oss. Man hadde ikke vekkett oss på tid. Vi løp hurtigt til kysten i det siste øyeblikket og nådde vårt skip mens det allerede gikk av brygga.
Innen aftenen anløper vi Tromsø. Jeg blir svermerisk når jeg titter på havnen der mange skipe har begynt deres fjerne ekspedisjoner til polaregnene. Man har dog ikke tid til å sitte og gruble. Vi løper hurtigst muligt til et postkontor for å hente en haug av breve og nyheter fra fedrelandet.

Etter å ha funnet oppholdsstedet setter vi oss straks i forbindelse med direktøren av Værvarslingen på Nord Norge. Direktør Thrane er en ung mann på omkring tretti
år. Bevegelserne hans er måteholdne. Han taler lavt. Han hilser oss meget vennlig og opplyser oss at et lite hus på Bjørnøya nesten er ferdig, i dag skal man pynte vinduene.

Værvarslingen hadde i dette året fått tildelt et beløpp for å kunne istandsette og møblere værelsene for medlemmene av ekspedisjonen vår. Det viser seg at senger og materasser er der ennå. Vi hadde ikke drømt om å kunne bo i en sånn luksus.

Direktøren lover å sette seg ved hjelp av radioen i forbindelse med øya for å spørre om man savner noe. Vi fikk vite ved denne anledning at vi ville ha kammerater på
Bjørnøya. Der er Fritz Øien, radiovaktlederen som har stor erfaring i polaregnene.
Han har tilbragt tre vintere på Grønland og to vintere på øya Jan Mayen.

Der er Øiens hustru med et barn som er fjorten måneder gammel.

Der er Ewald Øien, Fritz\\\'s bror og hjelperen hans. Han har erfaring av to år opphold på Svalbard.

Der er også Sverre Andersen som både er Fritz\\\'s annen hjelper og kokk.

Direktør Thrane spør oss om  vi har noe imot at der er en kvinne på øya. Vi svarer at vi selvsagt ikke har forbehold  mot at Fru Øien oppholder seg  på øya. Ved å avslutte samtalen med oss meddeler direktøren at vi kan anbringe atmoradiografen i Polarlysets Observatorium i Tromsø.

Han anbefaler oss at sette oss personlig i forbindelse med observatoriets direktør, dr. Harang, vedrørende denne saken.

Jeg kunne lenge ikke falle i søvn denne natten. Jeg tenkte på allting  jeg  hadde opplevet og på hva der vankede i framtiden.
Vi våkner tidlig om morgenen da kammeratene våre skal ankomme  fra Narvik.

Vi går til havnen - vi ser skipet i det fjerne. Vi ser kammeratenes ansikter le. Reisen har vært ypperlig, men de stanset toogåtti ganger. Det lille skipet overførteog hentet postforsendelser innenfor fjordene.

 

 (min kommentar: de to siste siste setningene kan tyde på at de har reist til Tromsø med Hurtigruta?)

 
En time etter skipets ankomst begynner vi å sette tingene på landet.
I Polarlysets Observatorium har vi fått et skur, men skurets tilstand er så dårlig at man
må gjenoppbygge det. Tre og papp er allerede blitt bestilt. Pakker med apparetene  som skal bli i Tromsø, tar vi først ut av skipet. Arbeidet er i full gang. Havnarbeidere har fått vite hva som vårt reisemål er. De viser oss velvilje og ærligaktelse.

Tollembetsmenn er mye artige. Alle forsøker å hjelpe oss med allting. Siedlecki setter grammofonnen i gang. Når musikken gir lyd, er arbeidet avsluttet med det samme.

Kister med apparatene tar vi..."
 



1 | 2 | 3 | 4 | SIDE 5 | 6

<< Tilbake
Besøksstatistikk