Kan bildet være tatt i forbindelse med deres 50-års bryllupsdag i 1888?
 

Jacob Carl Gregoriussen vokste opp på Kvaløya og giftet seg i  1838 med sin kusine Erika Pauline Eriksdatter.
Han kjøpte Risøya i Troms i 1846 og etablerte deg dermed som væreier der.

Følgende er å finne i boka "En øy i havet" av Eva Huseby (Gyldendal 2003):
På papiret het det seg at eiendommen bestod av 99 gresskledde holmer, men det var fordi skatten økte betydelig når antallet ble over 100.
Sannsynligvis var det over 150 holmer og skjær som sjøen ikke flødde over.
I juni og juli kom russelodjene og kjøpte sei, og sommerstid så de stolte skuter som seilte forbi på vei til Ishavet. 
 

Hvor passer så dette inn i min (Hugo Øien´s) slekt?
Dette skjer ved at Jacob Carl Gregoriussen´s datter Anne Helmine Jacobsen som ble min oldemor når hun giftet seg med Jens Estensen Øien. Følgelig bli da Jacob Carl Gregoriussen min tippoldefar.

Her finner du bilde av  Gravstøtta til paret.

Jacob Carl var en tremenning av min far Fritz Øien.

Han var født i Tromsø 4. mai 1920, og døde i Tromsø 30. juni 2007 etter et langt liv på Risøya utafor Tromsø.

Følgende minneord er klippet fra avisa Nordlys onsdag 26. september 2007:

                                                                Minneord

Jacob Carl Jacobsen,
Risøya.

Så er vi kommet til september måned og trærne begynner å gulne og naturen ordner seg klar for vinteren. Det er nå gått hele tre måneder siden vi tok farvel med deg. Det var så mye som skjedde denne våren og sommeren. Tre av dere som var eldst fra yttersida gikk bort. Først din gode venn John, så Lise som du delte hverdager og helligdager med i 60 år, og den siste dagen juni fulgte du etter.
Det er litt rart å tenke på hvordan livet laget seg for deg. Din far døde bare 42 år gammel og tilbake satt din mor med en ungeflokk på fem. Det var ikke bare, bare den gang å være alenemor, så det ble nå slik at resten av familien trådte til med hjelp. Din mor lngeborg var oppvokst på Nordberg, og dit kom din bror og din yngste søster. Din far Carl Jacobsen var fra Risøya og det ble bestemt at du skulle være hos familien din der. To og et halvt år gammel kom du til Risøya og der ble du boende til du 8l år gammel flyttet til Seminaret i Tromsø.

På øya den gang var det to tanter og en onkel også ho bestemor Johanna som ble din trygge klippe. Når det gjaldt skolegang ble det å dra til Melvika, der var det den gang 12 unger og en av dem var John. Det var bare måneder mellom dere og det var allerede da det gode vennskapet ble lagt. Det ble også slik at mor til John, ho Inga, nærmest ble som en reservemor å regne. Den tiden du vokste opp var det flere folk i husholdningen på Risøya. Det var også dreng og tjenestepiker og en av dem var Lise. Hun kom dit da du var fem år, og det var hun som hadde mye av ansvaret for dyrene i fjøsen og det som fulgte med utearbeidet.
Men årene gikk fort og allerede i tidlig ungdom var det hardt arbeid som preget hverdagen. Det ble fiskebåten på vinteren og ellers var det i tur og orden eggåing, dungåing, høya og bæra. Forutenom det var det båter og motorer som krevde sitt. Du drev ditt egg- og dunvær med den største omsorg, det var mye slit og mye som skulle tas hånd om.

Det ble nå kan hende mange ensomme dager for deg iblant, men arbeid og hverdag krevde sitt. Det tyngste slitet var nok lokal- båten som skulle ekspederes i all slags vær, så da kaia kom i 1982 ble det jo selvfølgelig mye enklere. Det å få kai på Risøya ble nok det største fremskrittet, og det gjorde hverdagen så utrolig mye bedre for dere. Det ble jo også enklere for oss andre i familien å dra ut til øya, om så bare for ei helg. Etter hvert tok vi på Nordberg den ene delen av Bua i bruk, og det ble mange koselige turer der ute.
Etter som årene gikk ble det til slutt bare Lise og du igjen. De siste årene kan man jo si at dere var like avhengige av hverandre for å kunne være der i deres paradis. Men til slutt krevde alderen sitt, dere måtte ta den siste båtturen inn til byen, og Seminaret i Tromsø ble deres neste hjem. Vi i den nærmeste familien din er veldig takknemlig for den gode omsorgen som ble vist dere der. Når vi var på besøk hos deg, likte du å høre om alt som foregikk og ble gjort på Risøya. Du var glad og rørt når du hørte at brygga og alle de andre bygningene var malt og stelt. Det gledet deg også å høre at øya var så flittig i bruk, fra tidlig vår til langt utpå høsten. Da du ble syk og vi satt hos deg, lovet vi å gjøre vårt beste for å holde alt i hevd.

Nå er det som sagt høst og det er stille ute på øya dl. Fuglene er dratt og alt som anger av vår og sommer er over. Vi vet at det kommer nye som re og da vil minnene om dere som var der en gang sitte igjen i alt det vi ser og hører.
Vi som er igjen vil takke deg for din innsats der ute øyriket ditt, og for alle gode minner. Takk fra alle oss på Nordberg.
 

 Et foto sakset fra avisa Tromsø fredag 7. nov.-03.
Artikkelen lyder:

Det gamle handelsstedet Risøy - rundt 1950

Vi tipper at dette bildet av gården på Risøya ble tatt så fort at husfolket ikke nådde ut av bislaget. Stedet ble flyfotografert rundt 1950 av Bård Tore Helland fra et Norseman fly.
Som en ser - jord er ikke alltid svart jord. På Risøya er potetlandet hvit sand. Ikke uvanlig på ytre strøk, at skjellsanden ga grobunn for husholdet.
Jacob Carl Jacobsen hadde til inntil  ca. 2002  vært bosatt der ute i et langt menneskeliv.
Selv om hans oldefar Jacob Carl Gregoriussen kjøpte gården på Risøya i 1836, ligger øyriket der ute som et monument over Jacob Carl Jacobsen, og hans utrettelige arbeid med å gjøre området til et naturreservat - til et fredet sted for kystens fugler. For ett sted måtte de også få være i fred, mente han.
Det hører med til historien at Jacob Carl i god tid før offisiellt vedtak i statsråd om fredning, høsten 1995, opprettet Risøya naturreservat - behørig markert .
Fra 1995 ble så både Sandøya, Gjessøya og Bukkøya - med omkringliggende holmer og skjær, naturreservat. Det betyr ferdselsforbud i tidsrommet 1. april til 31. juli.
Store Risøya, det historiske handelssenter, ble samtidig landskapsvernområde, men med fri ferdsel.

Johan Adrian Jacobsen, eventyrer, oppdager og handelsmann fra Risøy, bosatt i Hamburg.
Hans søster Ane Helmine Jacobsen var min oldemor.

Johan Adrian Jakobsen var født på Risøy i Tromsøysund den 9. oktober 1853. Hans foreldre var Jacob Carl Gregoriussen og hustru Erika Pauline Eriksdatter.

I en alder av 13½ år begynte han på sjøen, og da han var 17 år gammel førte han sin fars fartøy «Elida». Jacobsen tok styrmannseksamen i Tromsø, og seilte så som fangstskipper til Ishavet til 1874 da han reiste til en bror som bodde i Hamburg. Sammen med en ung, norsk kaptein kom Jakobsen snart etter til Valparaiso, og seilte deretter en tid som styrmann på Amerikas vestkyst. Han ble så forretningsfører for et bakeri, og senere arbeidet han ved fiskeforretning, som han drev sammen med en svensk forretningsmann.

Så reiste Jakobsen tilbake til Hamburg, og hadde planer om å reise hjem og begynne kulldrift på Spitsbergen, men han gjorde nu bekjentskap med Carl Hagenbeck. Av ham fikk Jakobsen i oppdrag å bringe en eskimofamilie til Tyskland. Han drog til handelsstedet Umanak på Grønland og fikk der overtalt 6 eskimoer til å reise med til Tyskland. Jacobsen førte eskimoene lykkelig hjem igjen etter en tur rundt til de fleste av Europas storbyer.

Etter denne ekspedisjonen gjorde han flere reiser for Hagenbeck, blant annet til Grønland og Labrador. Han foretok også flere ekspedisjoner for et etnografisk museum i Berlin. I 1881 reiste han til Amerika hvor han i 3 år innsamlet et meget rikt materiale.

Mens han ennå var beskjeftiget med ordningen herav, ble en ny ekspedisjon forberedt til Russland og Sibirien. Ekspedisjonen begynte i 1884, og gikk gjennom Russland, Sibirien, Altaibjergene til Amur, Japan og derfra til Amerika og videre til Europa og kom tilbake høsten 1885. Foruten det innsamlede materiale, hadde ekspedisjonen flere indianere til Hagenbeck.

Sommeren 1887 foretok han en lang reise til det Indiske hav og besøkte de fleste større øyer ned til Ny Guinea. Han ble her angrepet av malaria og måtte oppgi å reise videre. I 1893 var han en ny tur over i Amerika. Etter sin hjemkomst har Jakobsen bestyrt flere hoteller og restauranter i Hamburg. Han tapte hele sin formue i årene etter den første verdenskrigen.

Jakobsen er gift og bor i Hamburg. Hans 4 sønner deltok alle i verdenskrigen og kom fra det med livet, skjønt en av dem som var flyver, styrtet ned med fly i Frankrike og ble krøpling.

I 1890 ble Jakobsen ridder av St. Olavs orden, og har også kongens fortjenstmedalje i gull. Enskjønt Jakobsen nu er naturalisert tysk undersått, føler han seg dog fremdeles bundet med uløselige bånd til sitt fødested og fødeland.

J. A. Jakobsen har organisert flere turist-og jaktturer til de arktiske egne, og har selv delvis reist med disse. En del av hans samlinger er kommet det norske geografiske selskap tilgode, idet hans bøker hvorav han har utgitt flere også er oversatt til vårt språk.

Han ble gift i 1885 med Anna Hedvig Kloppffer fra Sachsen.



Bøker:

Adrian Jacobsen: Gjennom ishav og villmarker. (Original: Die weisse Grensze, 1931) Oslo 1944

Adrian Jacobsen: Eventyrlige farter. 1894

Adrian Jacobsen: Reise in die Inseltwelt des Banda-Meeres. 1896

Adrian Jacobsen: Unter den Alaska-Eskimos: Erlebnisse und Forschungen .

Adrian Jacobsen: Die weisse Grenze: Abenteuer eines alten Seebären rund um der Polarkreis. 1931

Adrian Jacobsen: Kaptein Jacobsens Reiser til Nordamerikas Nordvestkyst 1881-83. 1887

Adrian Jacobsen: Geheimbynde der Kystenbewohner Nordwest-America’s. 1891

Wolfgang Haberland: Remarks on the “Jacobsen Colletions” from the Northwest-Coast . 1989.