DOKUMENTAR : Øien - Jens Julius Øien / en Ishavsskipper


1 | 2 | SIDE 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9
Jens Julius Øien - Jakten på Roald Amundsen og flyet Latham i 1928.

Sommeren 1928 var Jens Julius Øien los med panserskipet «Tordenskjold» under dets ettersøkning etter Roald Amundsen og flyet "Latham".
Jeg er usikker på om den franske minnemedaljen som her er avbildet, ble gitt deltakerne av søket eller om den var laget for flyturen til Amundsen og Guilbaud som skulle være et søk etter den italienske Nobile- ekspedisjonen som tidligere var forsvunnet.
Noe av årsaken ligger vel i at flygeren på Latham, Guilbaud, var franskamann.

Om noen kan gi annen forklaring på denne medaljen ber jeg om å bli kontaktet.
 

Medaljen er i allefall i eie av et av barnebarna til Jens Julius Øien.

 

I påska 2012 fikk jeg følgende e-mail fra Per Holm (takk for den mailen):

Kom plutselig over bildet du hadde lagt ut av minne-medaljen.

Jeg kan opplyse at jeg er en av etterkommerne til Otto Holms Sønner i Tromsø og jeg har også denne medaljen i mitt eie .

Jeg fikk den av min far som igjen fikk den av sin far.

Mine forfedre eide Hobby som var moderskipet i letingen etter Roald Amundsen i 1928.

Det jeg har ftt opplyst er at de fikk denne medaljen for sin deltagslse i letingen etter Roald Amundsen gitt av Miss Boyd.

De eide ogs bl.a skutene Grinny Norge, Isfjell og Polarsirkel

 
 
På internett fant jeg følgende:
En solblank eftermiddag 18. juni 1928 lettet det franske fly­et «Latham» fra Tromsø havn og
satte kursen nordover. Det var ingen opdagelsesferd Amundsen denne gang la ut på – hans opgave denne gang var å redde den så sørgelig berømte Nobile-ekspedisjon, som var ha­varert et sted oppe i isregionene ved Svalbard.

«Latham» var stillet til Amund­sens disposisjon av den franske regjering og blev ført av den verdensberømte franske flyver R. Guilbaud. Flyet var en dobbeltdekker med en aksjonsradius på 5000 kilome­ter og det største og best utstyrte av de fly som fra alle verdens kan­ter blev sendt opover for å hjelpe de havarede italienere.
«Nordlys»
skriver den 19. juni 1928: «Amundsen fortsatte fra Tromsø 4-tiden i går eftermiddag. Starten foregikk godt og i løpet av et par minutter forsvant den store maskin i horisonten. Den satte kursen ut Malangen.
Den siste forbindelse som uten­verdenen hadde
med «Latham» var gjennem Værvarslingen Tromsø, som startkvelden kl. 18.45 – nær tre timer efter starten fra Tromsø – hørte flyet anrope sta­sjonen i Ny-Ålesund. «Latham» ønsket å sende noen telegram­mer. En time tidligere hadde Ingøy radio hatt forbindelse med den.
Imidlertid
hadde stasjonen i Ny-Ålesund ikke hatt forbindelse med «Latham» og de telegrammene som Amundsen og hans feller ønsket å sende, fikk de ikke ekspedert.
Man antok
at «Latham» var nærheten av Bjørnøya da man hørte den siste gang.
To dager
efter begynte man for alvor å nære engstelse for flyets skjebne.
«Nordlys»
skriver bl. a.: ”Roald Amundsen har alltid vært en overraskelsens mann, men tross det begynner engstelsen for ham og hans kameraters skjebne å bli almindelig. Maskinen skulde ha bensin ombord for ca. 30 timers flyvning, men da det nu er over 60 timer siden han startet er det ute­lukket at han kan være i luften. Han må være landet et eller annet sted, på grunn av inntruffet uhell eller av fri vilje. Men hvor? Midt i Ishavet eller ved Svalbard?”
Den 23.
juni er man i full sving med å sende undsetningsekspedisjoner efter «Latham».
Den norske regjering beslutter å sende «Tordenskjold» og den franske regjering
har allerede sendt et krigsskib avgårde. De redningsekspedisjoner på Svalbard, som leter etter Nobile har også mottatt ordre om å søke etter «Latham».
Til tross
for at det blir mobilisert et redningsapparat som verden sjelden har sett maken til, fin­nes intet spor av det forsvundne fly. Men ryktene svirrer. Således påstår to Svalbard-arbeidere, som befant sig ombord i «Ingertre» på vei til Svalbard, at de den 18. juni om kvelden har sett noe stort styrte i sjøen da skibet var i høyde med Bjørnøya. Begge opgis som pålitelige folk. Men dette øres nokså usannsynlig ut da det det året – 1928 – var stordrift ved Bjørnøya efter kveite og en nedstyrtning da ganske sikkert vilde blitt observert av en eller annen båt. Ingen rapporterer imid­lertid at noe usedvanlig er obser­vert.
Den 1.
september kom imidler­tid utløsningen – man fikk viss­het. «Latham» var styrtet ned. Fiskedamperen «Brodd» av Åle­sund kom inn til Tromsø med en flyvemaskinflottør, som fartøiet hadde funnet 10 nautiske mil nord vest av Torsvåg fyr. Det blev straks sendt melding om funnet til Frankrike, og ved å sammenligne de opgitte mål med flottørene på et søsterfly av «Latham» kom man til at ”det er hevet over enhver tvil at den fundne flottør har tilhørt «Latham»,” heter det i et telegram fra Paris.
Og
Stockholmstidningen fant sikkert det riktige da det kom­menterte funnet med følgende: ”Med opriktig sorg vil budska­pet om «Latham»-mennenes skjebne bli mottatt over hele verden. Ikke minst her i Sverige, hvor Amundsen var en kjent og kjær personlighet. Avslutningen på hans liv var hans liv verdig. Roald Amundsen var ikke født til å dø på sotteseng, Den vide horisont der oppe, den evige stillhet, de dri­vende isberg, polarbølgenes buldrende vrede, det var et dødsleie passende for en mann som Roald Amundsen.”
 






Det er minneord som alle nord­menn kan underskrive.
 

Jens Julius Øien - Jubileum Tromsø Skipperforening 100 år

 

Dette er et utsnitt av bok av Einar Sørensen utgitt av Tromsø Skipperforening til dens 100 års-jubileum i 1979

 


Jens Julius Øien - Jubileum Tromsø Skipperforening 100 år

 

Dette er et utsnitt av bok av Einar Sørensen utgitt av Tromsø Skipperforening til dens 100 års-jubileum i 1979

 


Jens Julius Øien - Jubileumsbok Tromsø Navigasjonsskole 150 år
 
I 2014 feiret Tromsø Navigasjonsskole 150 år. I den forbindelse fikk journalist Per Eliassen i oppdrag å lage ei jubileumsbok som ble på hele 397 sider.
Fra denne boka har jeg "sakset" forsiden og sidene 45 - 46 - 47 der min bestefar og ishavsskipper Jens Julius Øien blir omtalt i ord og bilder.
Forsiden av boka viser hans Skibsfører-certifikat som oppgir at han er født 18. mai 1872. Dette er imidlertid feil - han var født 18. mai 1870.
 

Jens Julius Øien - Kostersitz / besøk i hans bolig i Tromsø 92 år etter oppføring

 

Ved avduking av minneplakett på eiendommen Kostersitz den 31.10.03 var 3 av barnebarna til Jens Julius Øien invitert, og inne i huset for første gang - ca. 92 år etter oppføringen!
Fra venstre: Knut Øien, Grethe Junge Eliassen og Hugo Øien.

 



1 | 2 | SIDE 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9

<< Tilbake
Besøksstatistikk