Maggi (som hun alltid ble kallt) Øien Haukås,  og hennes mann Kåre Haukås.

Min mor Margareth Øien. Bilde tatt ca. 1981.
Hun var, som sin mor, et fint menneske og et kjent trekk i bybildet mens hun levde.

Hver søndag kom familie og venner innom henne i leiligheten på toppen av Tangmelfabrikken der hun serverte kaffe, kaker og vafler.

Daglig måtte hun en rask busstur til Tromsø sentrum og hadde da fast runde innom kiosken WiTo for å kjøpe aviser og ukeblad.

I kiosken hadde hun god kontakt med frk. Schmidt som hun gjerne fikk ukebaldene i god til før ordinær salgsdag.
Med henne forsvant på også "limet" i familien.

Her finner du gravstøtta.

Min mor Margareth Dalsbø Øien - "limet" i familien.
I minneomtale i avisa Nordlys onsdag 8 februar 1995 står det;
" En kjent og avholdt Tromsø-dame, Margareth Øien, er gått bort i en alder av 88 år.
Margareth var født Dalsbø, og i sine unge dager betjente hun sin fars kiosk., Dalsbø-kiosken i Kirkeparken. En ung mann, telegrafist Fritz Øien, kjente den unge jenta som satt i "glass og ramme". Han fridde til henne, og fikk ja.
Fritz skulle til Bjørnøya som betsyrer for værvarslingsstasjonen der, og han ville ha henne med. Slik kom hun til Bjørnøya høsten 1930, og fra da ble hun polarkvinne.
Samme med Fritz ble hun tidlig med i Arktisk forening, og i Fritz sin lange funksjonstid som foreningens formann, ble hun en aktiv og gjestfri vertinne. I foreningen var hun meget aktivt med i mange år, og hadde også tillitsverv. For sin innsats i foreningen ble hun for noen år siden utnevnt til æresmedlem.
I deres koselige hjem på Langnes vanket ikke bare venner og den nære omgangskrets, men også polarforskere fra mange land var ofte deres gjester.
Margareth Øien ver et hyggelig og gjestfritt menneske med stor vennekrets. Derfor vil hun bli savnet av så mange.
Fred med hennes minne."
(Skrevet av:Toralv Lund)

Roald Øien var en av min fars brødre.
Han var statslos, og døde i 1952 av kreft..

Her finner du gravstøtta.

Artikkel i avisa iTromsø 02. mai 2020 
Publisert: 02 mai 2020 08:13
Sist oppdatert: 02 mai 2020 12:50
EvenThodesen
nyheter@itromso.no

Roald (35) tok utdanning på BI og har jobbet som fotballagent - nå forsker han på autisme og er UiTs yngste professor 
Roald A. Øien fra Tromsø har hatt en annerledes karriere enn de fleste. Da han i april fikk professortittelen i spesialpedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), ble han en av landets yngste professorer.

YNGSTE PROFESSOR: Roald A. Øien har hatt en karriere utenom det vanlige. Nå er han UiTs yngste professor, på et fagfelt datteren Madelen er mye av årsaken til at han valgte. 
– Det er stor stas å være den yngste. Jeg hadde et mål om å bli professor innen jeg fylte førti, å nå det målet før tiden gir en god følelse, sier Øien.
Forskerforbundet har sett på tallene for unge professorer. I hele landet er det drøyt ni professorer mellom 30 og 35 år. Etter videregående studerte Øien markedsføring og ledelse ved BI og jobbet samtidig i butikk. Etter det fikk han jobb som fotballagent.
– Det er ikke alltid lett å vite hva man skal gjøre etter videregående. Etter at jeg var ferdig på BI, jobbet med spillerkonsultasjon og kontraktsforhandlinger i noen år. Men følte på at det ikke var helt det jeg ville i livet. Som person trenger jeg å gjøre noe jeg virkelig brenner for, forteller Øien.
Madelen (11) inspirerte forskerpappa – forsøker å avdekke autismens hemmeligheter 
Datter med autisme
Som 26-åring bestemte han seg derfor å begynne med studier igjen. Hans eldste datter Madelen ble diagnostisert med autisme da hun var tre år gammel. Det har hatt stor betydning for at yrkeskarrieren tok den vendingen den gjorde.
– Det var utslagsgivende og mye av grunnen til at jeg fikk interessen for det fagfeltet. Jeg hadde nok neppe vært der jeg er i dag om det ikke var for henne, sier Øien.

 
Stilling ved Yale university
Interessen for fagfeltet er synlig, Øien gjorde seg ferdig med bachelor og master i løpet av tre år. I tillegg gjorde han et valg under arbeidet med masteroppgaven som satte han i kontakt med Fred Volkmar ved Yale university, en ledende forsker på fagfeltet. I dag har Øien en bistilling som «assistant professor» ved Yale Child Study Center, på Yale university.
– Han er en av de store nestorene innen autismeforskning, som tidlig var med på å utforme retningslinjer på fagfeltet. Han har vært en fantastisk viktig støttespiller for meg, forteller Øien.
I tillegg til å drive forskningsvirksomhet har Øien mange baller i luften til enhver tid. Han er blant annet medlem av redaksjonskomiteen for tidsskriftet «Journal of autism and developmental disorders», hvor Volkmar er redaktør. Som professor planlegger han ikke å hvile på laurbærene.
– Det er fortsatt en jobb å gjøre og mange ting som kan forskes på, sier Øien.
– Autistiske barn er enda mer ulike hverandre enn vanlige barn 

 
Vil forske på kjønnsforskjeller
Et felt han har ambisjoner om å forske videre på er forklaringer på ulikhet mellom kjønn og utviklingen av autisme og andre nevroutvikingsforstyrrelser.
– Det er færre jenter enn gutter som diagnostiseres med ulike nevro-utviklingsdiagnoser, som ADHD og autisme. Samtidig er det flere jenter som diagnostiseres angst og lignende. Det diskuteres i fagmiljøet om det kan komme av det ikke fanges opp like godt fordi man har laget diagnoser som passer gutter bedre. Det er noe jeg er veldig interessert i å se videre på, forteller Øien.