BILDEGALLERI : Persongalleri - Øien, Junge, Haugli m. flere


1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | SIDE 7 | 8 | 9 | 10 | 11
Øien - Fredrikke Altmann Øien

Min bestemor (farmor) Fredrikke Altmann Øien.

I avisomtale av henne etter sin død 18. april 1941 står det å lese:
"En meget kjent Tromsødame, fru Fredrikke Øien, lukket forleden sine øyne for stedse. Det var hjertet - dette gode hjerte som var så breddfull av kjærlighet og oppofrelse, ikke bare mot sine egne, som til slutt ikke maktet mer.
Hun var den velkjente ishavsskipper Jens Øiens hustru, og som mange andre hustruer til ishavsskippere - i seilskutedagene - har hennes liv ikke alltid vært dans på roser. Fangstskutene ble ofte flere måneder lengere borte enn beregnet i Nord- eller Vesterisen, og den gang hadde ikke de som satte hjemme store trekk, som det senere skulle ble til - og bomturer var ikke sjelden.
Men fru Fredrikke tapte ikke motet. Hun holdt hjemmet sammen, og i mannens ofte månedslange fravær i isødet, var det nok hun - mor Øien - som oppdro den store barneflokk, som hun og mannen bare har hatt glede av. Hun var ikke bare god - storartet - som hustru, mor og kamerat mot sine, - nei hennes kjærlighet og offerglede strakk meget lengere. I Tromsø Skipperforenings kvinneforening var hun blant stifterne av Tromsø Sjømannshjem, og her ofret hun meget av sin kostbare tid.
Ellers var det hjemmet som var hennes alt - og her ofret hun virkelig alt. Hun var hjemmets sol og sentrum, elsket og aktet av mann og mange barn, barnebarn og svigerbarn.
Som et illustrerende eksempel på det gode forhold - mor og barn - kan nevnes, at da en av hennes døtre, som var blitt syk, for en tid siden kom hjem og fikk høre at morens tilstand var håpløs, brøt hun helt sammen.
Fru Fredrikke Øien var en av de norske kvinner som bygger landet og hvis minne vil leve.
Hun hvile i fred."

 

Her finner du gravstøtta.
 


Øien - Fritz Cornelius Øien

 

Min far Fritz Cornelius Øien.
Han var en kjent skikkelse i Tromsø på 1950- og 1960-tallet.

  

Han opphold seg i mange sesonger på øde ishavsstasjoner:

Sesongen 1924 - 25: på hvalfangst i Sydishavet

Sesongen 1925 - 26: Jan Mayen

Sesongene sommeren 1926 - sommeren 1928: Myggbukta, Grønland

Sesongen 1929 - 30: Jan Mayen

Sesongene høsten 1930 - våren 1933: Bjørnøya

Sesongen 1934 - 35: Jan Mayen

Krigsårene 1940 - 1945: Jan Mayen

 


I avisomtale i Nordlys på sin 60-årsdag i august 1959 står det:
"Sannheten er ikke til å komme forbi - polarfareren og radiotelegrafist Fritz Øien, Tromsøya, fyller 60 år søndag 9. august. Det er bare så vankelig å tro at så er tilfelle.
Fritz vokste opp i et ishavsmiljø - hans far Jens Øien var en av de kjente ishavsskipperne, og tidlig kom Fritz i lære hos sin far. Bare 15 år gammel dro han ut på fangstferd ved Spitsbergen, og det ble en tur som ga den unge mannen mersmak.
De stevnet hjem med selfangeren "Sterling", lastet med kvalross, rein og isbjørn - ikke mindre enn tre levende bjørn utgjorde den dyrebare lasten.
Siden ble det mange turer til alle fangsfeltene der nord i isen. Alle turene har ikke vært like hyggelige da det også endte med forlis.
Det var drivkraft i den unge karen - han ville mere, og han utdannet seg til telegrafist ved Radioskolen i Bergen.
Det ble til tross det en litt fortumlet tilværelse i de yngre årene for unge Fritz. Han virket som lærer et års tid i Tromsøysund, drev i gruven i Green harbour og var på fangst i sydishavet.
25 år gammel dro han til Jan Mayen sammen med Hallvard Devold. Det var den gang øya ble annektert, metrologisk stasjon anlagt, og Jan Mayen kom under norsk suverenitet og ble et stykke Norge.
Dette var i året 1925.
I 1929 kom han tilbake til Jan mayen som bestyrer og ble da også 29 år gammel utnevnt til politimester - den nordligste i verden. Under det 2. internasjonale Polaråret i 1932/33 var han på Bjørnøya.
Under krigen gjorde Fritz Øien stor innsats i alliert tjeneste og han fikk et stort ansvar å skjøtte - noe han gjorde til det beste, og som det står virkelig respekt av.
5 harde krigsår , det vesentlige av tida i arktiske omgivelser, er noe som ikke er undt andre enn virkelige mannfolk. Han fikk oppleve mangt og meget i denne hektiske tida, enten han befant seg på Bjørnøya, Jan Mayen, Island eller Grønland. Alle disse stedene var han, og alle stedene fikk han utrettet noe. Han brente stasjoner der det var nødvendig, og han fikk reist nye der det var mer forsvarlig for å sikre de alliertes krigsføring. Han var også med å hentet krigsfanger og lot de få leve i et varmere klima enn det Grønland hadde å tilby dem.
Hele 15 år fikk Fritz anledning til å arbeide i arktiske strøk - det er en tid som har merket han og som han minnes på sin måte, men det har også gjort det slik at han med liv og glød går inn for arktiske oppgaver. Han kjenner problemene og vet hvor skoene trykker. Han er noe av et arktisk leksikon og blir utnyttet som sådant for sin viten om disse ting. Således er han den beste kontaktmann noen vitenskapelig ekspedisjoner kan få, og særlig har han vært hardt belastet nå under siste internasjonale polarår.
Siden han aktivt sluttet av ved utpostene i Ishavet, har han gjort mange turer - det er som om "polarsyka" ikke vil slippe taket i han.
Hva ville forresten være mer naturlig enn at han også var et av de mest aktive medlemmene i Arktisk Forening helt fra starten. De siste årene har han vært foreningens formann og lagt ned et kjempemessig arbeid som det vil bli vanskelig for noen annen å gjøre etter.
Fritz Øien er dekorert med Kong Haakons Frihetsmedalje, Kong Haakons Jubileumsmedalje og deltakermedaljen. Om kort tid vil han bli overrakt en høyere polsk utmerkelse, nemlig Offiserskorset av Polonia Restituta. Overrekkelsen av denne utmerkelsen vil finne sted i Oslo.
Fritz og Margareths koselige hjem på Langnes står alltid åpent for venner, og særlig setter de begge pris på at folk fra arktiske strøk besøker dem og prater "kjenning", for det kan også hans hyggelige kone som selv har opplevd polarlandets sjarm.
Mange venner og gode venner har Øien fått i årenes løp, venner som setter pris på ham og som nok vil sørge for at stuene hans vil bli overbefolket. Hyggelige og gjestfrie som de begge er, vil en visitt bli noe av et minne - et arktisk minne.
Gratulerer."
(Skrevet av:Toralv Lund)

 

Her finner du gravstøtta.

 

 



Øien - Fritz Øien og Margareth Dalsbø Øien 1929

 

Teksten i fotoalbumet til dette bildet lyder:
"Torsdag 19de juli 1929".
Byggningen i bakgrunnen viser at bildet er tatt på Prostneset i Tromsø - omtrent ved overgangen mellom dagens Saga Hotel og Odd Berg-bygget.

 


Øien - Fritz Øien og Margareth Dalsbø Øien 1957

 

Et bilde av mine foreldre tatt på Svalbard omkring 1957.

 


Øien - Gunnhild Pedersen Øien

 

Min kone Gunnhild  fra Skjervøy.

Hun jobbet i mange år på barneavd. på Universitetssykehuset i Tromsø

 



1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | SIDE 7 | 8 | 9 | 10 | 11

<< Tilbake
Besøksstatistikk